Havnekaia som nesten ødela intervjuet: Kristoffers lokasjonssjekk

Kristoffer kom til kurset med en tydelig intervjuguide og en avtale med en fiskebåteier i en havn på Sørlandet. Spørsmålene var godt forberedt, og han hadde tenkt gjennom rekkefølgen. Det han ikke hadde gjort, var å besøke stedet på forhånd. Han hadde sett havnen på bilder og regnet med at kaikanten ville fungere som bakgrunn.

Jeg møtte ham i høstkursets lokasjonsøvelse, der hver deltaker skal vurdere et sted de selv har valgt. Han presenterte havnen med entusiasme, og vi gikk sammen gjennom det han visste. Det viste seg raskt at listen over det han faktisk hadde sjekket, var kort: adressen og tidspunktet for avtalen.

Jeg synes det er en vanlig situasjon blant nybegynnere. Forberedelsen går til spørsmålene, mens stedet blir en selvfølge. Men et feltintervju skjer alltid et konkret sted, og stedet bestemmer hva kameraet og mikrofonen får til.

Kristoffer dro til havnen to dager før opptaket, ved samme tid på dagen som intervjuet skulle være. Det var det første riktige grepet. Lyset på en kai i mellomhøsten står lavt, og klokken elleve falt skyggen fra et lagerbygg rett over der han hadde tenkt å plassere båteieren.

Han noterte også lyden. En kran gikk jevnt, en truck passerte med få minutters mellomrom, og vinden dro i vannet ved kaikanten. På pauser mellom lastingen var det nesten stille, men aldri lenge nok til en hel samtale. Til slutt sjekket han tilgangen: porten var låst utenom arbeidstid, og stativet måtte bæres femti meter.

Alt dette sto i notatene hans da han kom tilbake til kurset. Ingenting var dramatisk, men sammen ville det ha spist halve opptaksdagen hvis han hadde oppdaget det med utstyret allerede utpakket.

• Besøk stedet ved samme tid på dagen som opptaket
• Noter lysretning, skygger og hvor sola står om en time
• Lytt etter jevn støy og støy som kommer og går
• Gå veien med utstyret og tell hvor langt du må bære

Sammen med Kristoffer gikk vi gjennom notatene og avgjorde hva som kunne løses og hva som måtte flyttes. Skyggeproblemet løste han ved å snu oppsettet slik at båteieren satt med ryggen mot vannet og lyset kom fra siden. Det ga ansiktet jevnt lys uten at han trengte mer enn en liten reflektor.

Støyen var vanskeligere. Vi ble enige om at han skulle bruke en mikrofon som sitter tett på munnen, og avtale med havnemesteren om en rolig halvtime etter lunsj. Kristoffer ringte selv og fikk beskjed om at krana kunne stå stille i tjue minutter.

Tilgangen ordnet han ved å be om at porten ble åpnet. Han sjekket også hvor han kunne sette fra seg bagen uten å stå i veien for trafikken. Små avklaringer, men de hang sammen: hver av dem tok bort en grunn til å avbryte midt i et svar.

Kristoffer fortalte etterpå at dagen gikk rolig. Han var på plass en time før avtalen, satte opp stativet der han hadde markert på skissen og testet lyden med båteieren mens denne bare snakket om været. Da krana ble stille, var alt klart, og samtalen kunne gå uten avbrudd.

Det betyr ikke at alt gikk etter planen. En måke skrek midt i et svar, og han tok spørsmålet om igjen uten å gjøre noe stort nummer av det. Fordi hovedrammene var avklart, hadde han overskudd til slike småting.

Båteieren sa noe Kristoffer husket spesielt: at det var første gang noen hadde spurt hvor han helst ville sitte. Den enkle høfligheten gjorde at han snakket friere, og intervjuet fikk en ro som ikke lar seg planlegge med spørsmål alene.

Lokasjonssjekken er ikke en garanti for at alt går bra. Været kan snu, en avtale kan bli flyttet, og en person kan komme i dårlig humør. Det den gjør, er å flytte de forutsigbare problemene fra opptaksdagen til en dag da de er billige å løse.

Når vi underviser i dette, ber vi deltakerne tegne en enkel skisse av stedet: hvor kameraet står, hvor den intervjuede sitter, hvor lyset kommer fra og hvor støyen kommer fra. Skissen tar ti minutter og tvinger frem de spørsmålene man ellers hopper over.

Kristoffer lagde sin på baksiden av intervjuguiden. Den viste seg å være det mest brukte arket på opptaksdagen, mer enn spørsmålene han hadde brukt flest timer på. Slik går det ofte.

• Tegn en skisse med kamera, person, lyskilde og støykilde
• Ha en plan B for innendørs dersom været snur
• Avtal på forhånd hvem som kan åpne og stenge på stedet

Når jeg tenker på Kristoffers havn, er det ikke utstyret jeg husker, men hvor lite som skulle til. Et besøk, en notatbok og noen telefonsamtaler gjorde forskjellen mellom en fragmentert samtale og en sammenhengende.

I høstkursene ser vi dette hvert år. Lyset er kortere, vinden er hardere og utendørs steder byr på flere overraskelser enn om sommeren. Derfor legger vi lokasjonssjekken tidlig i planleggingen og ikke som en etterpåklokskap.

Hvis du skal filme et feltintervju i den kommende tiden, bruk en time på stedet før du bruker en time på spørsmålene. Du vil sannsynligvis finne noe du ikke visste.