Hva koster god intervjuforberedelse, og hva avgjør prisen?

Når noen spør meg hva intervjuforberedelse koster, starter jeg nesten alltid med å snu spørsmålet. Det du betaler for, er ikke en bestemt mengde teori, men tid til å øve under veiledning. Research, intervjuguide og spørsmålsrekkefølge krever ingen dyrt utstyr. En penn, et ark og en nettleser holder langt. Derfor ligger kostnaden i timene du bruker sammen med en instruktør som leser guiden din og sier hvor den svikter.

Det gjør at prisen følger omfanget. En deltaker som kommer med ett konkret intervju i sikte, bruker mindre tid enn en som vil bygge en fast arbeidsmåte. Begge deler er fornuftig, men de koster ulikt. Jeg mener det er ærligere å si dette rett ut enn å love en fast sum som skal dekke alle situasjoner.

Her på scoopvix bygger vi opplæringen på øvelser. Det betyr at timene fylles med arbeid du gjør selv, ikke med forelesning du like gjerne kunne lest hjemme.

Flere forhold gjør forberedelsen mer omfattende, og dermed dyrere. Det viktigste er hvor mye du må researche. Et intervju med en kommunal saksbehandler om en vanlig sak krever lite bakgrunnsarbeid. Et intervju med en person midt i en sammensatt konflikt krever langt mer, fordi du må sette deg inn i tidslinje, aktører og tidligere uttalelser før du kan stille gode spørsmål.

Antall intervjuobjekter betyr også mye. Hver ekstra person trenger sin egen vinkel og sine egne spørsmål, og guidene må henge sammen i det ferdige klippet. Til slutt spiller det inn hvor mange runder med tilbakemelding du ønsker. Hver gjennomgang av guiden tar tid, og tiden er det vi prissetter.

Jo tidligere du kommer til oss i prosessen, desto mer kan vi spare deg for omveier.

• Omfanget av bakgrunnsresearch
• Antall intervjuobjekter i samme reportasje
• Antall runder med tilbakemelding på guiden
• Hvor ferdig tenkt vinkelen er når du starter

Mye av det som gir et godt intervju, koster ingenting annet enn oppmerksomhet. Å skrive ned hva reportasjen skal svare på, i én eller to setninger, er gratis og gir mer enn noe annet grep. Det samme gjelder å sortere spørsmålene i tre grupper: de som åpner samtalen, de som går i dybden, og de som avrunder.

Jeg ber også alltid deltakerne lese høyt for seg selv. Spørsmål som ser fine ut på papiret, høres ofte stive eller ledende ut når de sies. Det tar fem minutter og krever ikke annet enn et rolig rom.

Slike enkle vaner kan du ta med deg uten at noen andre trenger å være involvert. Det er verdt å huske når du vurderer hva du faktisk trenger hjelp til.

En typisk økt i intervjuforberedelse begynner med at du legger frem vinkelen din og det du allerede vet. Deretter går vi gjennom research: hva som mangler, hvilke kilder som er pålitelige, og hva du kan la ligge. Så bygger vi intervjuguiden sammen, trinn for trinn, med en tydelig rød tråd fra første til siste spørsmål.

Til slutt øver vi. Jeg spiller intervjuobjektet, og du stiller spørsmålene. Her oppdager de fleste at de har for mange spørsmål, eller at de hopper videre før svaret er ferdig. Det er den delen deltakerne oftest nevner som nyttigst, og den er vanskelig å få til alene.

Du går hjem med en guide du har laget selv og forstår, ikke en mal du må følge uten å vite hvorfor.

• Gjennomgang av vinkel og research
• En ferdig intervjuguide med rød tråd
• Øvelsesintervju med tilbakemelding

Spør deg selv hvor ofte du kommer til å gjøre feltintervjuer fremover. Skal du gjøre ett, holder det kanskje med en kort gjennomgang av akkurat den guiden. Skal du gjøre dette jevnlig, lønner det seg å bruke mer tid på selve metoden, fordi du da slipper å starte på nytt hver gang.

Vurder også hva du er trygg på fra før. Mange nybegynnere kan researche godt, men sliter med å begrense seg. Andre har et godt grep om spørsmålene, men mangler struktur. Si fra om dette når du tar kontakt, så kan vi legge opp forløpet etter det du faktisk trenger, og ikke etter en fast pakke.

Detaljerte priser og hva de ulike tilbudene omfatter, finner du under Priser.

Den enkleste måten å få mer ut av timene på er å møte opp med noe på bordet. Ta med et utkast til guide, selv om det er dårlig. Ta med navnene på dem du vil intervjue, og en kort beskrivelse av hvorfor de er interessante. Det gir oss noe konkret å jobbe med fra første minutt.

Skriv også ned hva du er usikker på. Spørsmål som «hvordan åpner jeg når personen er nervøs» eller «hvor lenge bør intervjuet vare» er gode utgangspunkt, fordi de peker rett på det du trenger hjelp til.

Husk at forberedelsen ikke er et mål i seg selv. Den skal gjøre selve opptaket i felt enklere, og da er det rimelig at tiden du bruker står i forhold til hvor viktig intervjuet er for reportasjen din.

• Utkast til intervjuguide
• Liste over mulige intervjuobjekter
• Egne spørsmål om det du er usikker på