Lett stativ eller kraftig stativ: hva fungerer best i felt?

Når deltakere på kursene våre spør hva de bør kjøpe først, ender samtalen ofte med stativet. Det er ikke kameraet som avgjør om intervjuet blir brukbart, men om bildet står stille og om du orker å ha utstyret med deg. I høstukene, når lyset forsvinner tidlig og været skifter, merkes forskjellen ekstra godt.

Jeg stiller derfor opp to alternativer mot hverandre. Det ene er et lett reisestativ i aluminium eller karbon som går inn i en vanlig ryggsekk. Det andre er et solid videostativ med fluidhode, bredere ben og høyere bæreevne. Begge kan brukes til et feltintervju, men de løser ulike problemer.

Sammenligningen bygger på det vi ser når deltakerne øver på kai, torg og i trappeoppganger rundt Arendal. Den handler ikke om merker, men om egenskaper du kan teste selv før du bestemmer deg.

Det lette stativet veier som regel under to kilo og kan festes på siden av sekken. Du setter det opp på under ett minutt, og du tar det gjerne med deg selv når du bare skal innom et sted for en kort prat. For nybegynnere som reiser kollektivt eller går mellom flere lokasjoner, er dette ofte avgjørende.

Prisen du betaler er stabilitet. Et lett stativ svinger i vind, og et enkelt kulehode gjør det vanskelig å panorere jevnt. Med et kompakt kamera og kort brennvidde går det fint. Setter du på en tyngre linse eller en ekstern mikrofon på toppen, begynner bildet å vandre, og du merker det først når du ser opptaket hjemme.

Vi ser også at lette stativer får deltakerne til å skippe det de egentlig burde gjøre: senke sentersøylen, spre bena og henge vekt i bunnen. Med litt disiplin kan et lett stativ bli mye stødigere enn det ser ut til.

• Passer i sekk og veier lite
• Raskt å sette opp ved korte intervjuer
• Svakere i vind og med tung last
• Enkelt hode gir ujevne panoreringer

Det solide stativet har fluidhode, som gir myk og kontrollert bevegelse når du følger et menneske som går eller vender seg. Det tåler vind bedre, tåler mer utstyr og gir et bilde som ser ferdig ut allerede i råopptaket. På lengre intervjuer, der kameraet står i tjue minutter eller mer, er det en stor fordel å kunne stole på at rammen ligger fast.

Ulempen er vekten og volumet. Et slikt stativ veier gjerne tre til fem kilo, og det trenger egen bærepose eller en romslig sekk. Har du allerede kamera, lydutstyr og lys med deg, blir totalen fort tung, og da slutter mange å ta med stativet nær slutten av dagen. Et stativ som blir stående i bilen hjelper ingen.

Jeg anbefaler det derfor først og fremst til deg som kjører til lokasjonen, skal ha oppsettet stående over tid og har et fast sted å legge fra seg utstyret mellom opptakene.

På en øvelse ved havna lot vi to grupper filme samme intervju, én med hvert stativ, i frisk vind. Gruppen med lett stativ måtte justere rammen to ganger underveis og mistet en setning da mikrofonstangen traff benet. Gruppen med solid stativ fikk et rolig bilde, men brukte lenger tid på oppsett og pakket ned sist.

Det interessante var ikke hvem som vant, men hva deltakerne lærte. De som hadde brukt det lette stativet, hadde blitt flinkere til å planlegge plassering og vindskjerming. De med det tunge, ble mer opptatt av komposisjon, fordi teknikken ikke krevde oppmerksomhet.

Vi gjentok øvelsen innendørs, i et trangt rom med lite lys. Der snudde bildet: det lette stativet var enklere å plassere i hjørnet, mens det tunge tok for mye plass. Konklusjonen blir derfor avhengig av situasjonen.

• Havn og vind: solid stativ gir roligst bilde
• Trange rom: lett stativ er enklere å plassere
• Lange intervjuer: fluidhode sparer deg for justeringer

Begynn med å notere hvordan du faktisk kommer til å jobbe. Går du til fots mellom lokasjoner, eller kjører du? Er intervjuene korte eller lange? Skal du filme én person som står stille, eller følge noen i bevegelse? Svarene avgjør mer enn noen testrapport.

Sjekk deretter bæreevnen mot kameraet ditt med mikrofon og eventuell lampe montert. Velg et stativ som tåler minst det dobbelte, slik at det ikke jobber helt i grenseland. Prøv også å stille det opp og felle det sammen med hansker på, siden det er slik du gjør det en kald oktoberdag.

Til slutt: se på hodet. Et godt hode kan ofte gjøre et middels stativ brukbart, mens et dårlig hode ødelegger selv de beste bena. Hold gjerne i begge deler i en butikk og snu på vektene før du bestemmer deg.

• Hvordan transporterer du utstyret?
• Hvor tungt er kameraoppsettet ditt?
• Hvor lenge står kameraet på samme sted?
• Kan du betjene låsene med hansker?

For de fleste nybegynnere anbefaler jeg et lett reisestativ med et fornuftig hode som første anskaffelse. Du kommer til å ta det med deg, og det er det viktigste. Et stativ du faktisk bruker lærer deg mer enn et bedre stativ som blir hjemme.

Når du merker at du filmer lengre intervjuer, jobber med tyngre utstyr eller sliter med ustø panorering, er tiden inne for å kjøpe et solid videostativ. Da vet du hva du trenger, og du vil bruke penger på riktig sted.

Hos oss kan du prøve begge typene under kursøvelsene før du handler. Det koster ingenting ekstra, og de fleste lander raskt på hva som passer deres måte å jobbe på.