Slik lager du en intervjuguide som gir feltintervjuet en rød tråd

Før du åpner et nettleservindu eller skriver det første spørsmålet, formulerer du én setning om hva intervjuet skal bidra med i reportasjen. Skriv den på toppen av arket. Eksempler kan være at intervjuet skal forklare hvorfor fiskeribedriften endret rutiner, eller at det skal gi et menneskelig svar på en avgjørelse som ellers bare finnes i et referat. Setningen fungerer som et filter gjennom hele forberedelsen: spørsmål som ikke støtter den, kan vente eller strykes.

Mange nybegynnere starter i motsatt ende og samler femti spørsmål uten retning. Resultatet er et intervju som hopper mellom temaer, og som er vanskelig å klippe i etterkant. Med en tydelig setning vet du også hva du trenger av bilder og lyd ellers, og hvor lenge du bør bli på stedet. Vi bruker denne setningen som første øvelse på kurset, og deltakerne justerer den ofte to eller tre ganger før den sitter.

God research handler ikke om å lese alt, men om å finne det du trenger for å stille presise spørsmål. Begynn med det som er skrevet av personen eller organisasjonen selv, og gå deretter til omtale fra andre. Noter navn, tall, årstall og titler nøyaktig, for det er nettopp disse detaljene som blir feil når du improviserer foran kameraet. Skriv også ned hva du ikke forstår, og finn ut av det på forhånd i stedet for å spørre om det midt i intervjuet.

Lag et eget ark med bakgrunnsfakta som du kan ha ved siden av guiden. Det skal være kort nok til å overskues på noen sekunder. Hvis intervjuobjektet nevner noe som avviker fra det du har lest, kan du følge opp rolig og konkret. Det gir tyngde og viser respekt for den du intervjuer, fordi du har tatt deg tid til å sette deg inn i saken.

• Skriv navn og titler slik de staves av personen selv
• Marker tall og årstall du må kontrollere
• Ha med ett ark med bakgrunnsfakta, maks én side

En guide som fungerer i felt, har en enkel oppbygning. Første bolk er oppvarming: navn, rolle og noe lett som får personen til å snakke i hele setninger. Andre bolk er kjernen, med tre til fem hovedspørsmål som svarer direkte på setningen du skrev først. Tredje bolk er avrunding, der du spør om noe som ikke er blitt sagt, og gir personen anledning til å legge til det hen synes er viktig.

Rekkefølgen bør følge en fortelling, ikke dine egne temaer. Gå fra situasjonen til årsaken og videre til konsekvensen, eller fra før til nå. Da blir svarene lettere å klippe sammen, fordi de følger en naturlig utvikling. Unngå å stille spørsmål som hører til samme tema flere ganger spredt utover, for det gir gjentakelser du må kutte bort senere og som kan forvirre den som svarer.

• Oppvarming: to eller tre enkle spørsmål
• Kjerne: tre til fem hovedspørsmål i fortellende rekkefølge
• Avrunding: ett åpent spørsmål om det som mangler

Åpne spørsmål som begynner med hvordan eller hva skjedde, gir lengre og mer levende svar enn spørsmål som kan besvares med ja eller nei. Hold hvert spørsmål kort og ha bare ett poeng i hvert. Når du pakker inn to spørsmål i ett, svarer folk som regel bare på det siste. Skriv spørsmålene slik du ville sagt dem høyt, ikke som overskrifter i en rapport.

Husk også at svaret skal kunne stå alene i klippet. Be derfor gjerne personen om å svare i hele setninger og gjenta spørsmålets kjerne i svaret, slik at det ikke bare blir et enkeltord som trenger spørsmålet ditt for å gi mening. Du trenger ikke forklare dette lenge. Et kort ord om det før opptaket starter er nok, og de fleste tar det raskt til seg uten at samtalen blir stiv.

Det beste materialet kommer ofte etter at hovedspørsmålet er besvart. Lag derfor et lite sett med oppfølgere ved hvert hovedspørsmål: kan du gi et eksempel, hva tenkte du da, hva endret seg etterpå. Disse trenger ikke være skrevet ut i detalj, men du bør ha dem i bakhodet slik at du ikke går tom i øyeblikket.

Lær deg også å tåle stillhet. Når personen har svart, kan du vente to eller tre sekunder før du går videre. Ofte fyller hen pausen med noe mer personlig og konkret enn det første svaret. Det kan kjennes ubehagelig i starten, men gir klipp du ellers ikke ville fått. Pass på at du ikke snakker i bakgrunnen mens personen svarer, for lyden av deg blir liggende i opptaket.

• Én oppfølger per hovedspørsmål er et godt minimum
• Vent to til tre sekunder etter hvert svar
• Ikke bekreft med lyd mens personen snakker

Før du drar, skriver du ut guiden og bakgrunnsarket i stor nok skrift til at du kan lese dem raskt. En telefon kan gå tom for batteri eller låse seg i det kritiske øyeblikket, så papir er et trygt reserveledd. Merk av hvilke spørsmål som er viktigst, slik at du kan hoppe over resten hvis tiden skulle bli knapp. Avtal på forhånd hvor lenge intervjuet varer, og si det til personen.

Ta også med en kort liste over hva du trenger å avklare på stedet: stavemåte av navn, tillatelse til å filme og eventuelle andre personer som bør komme med. Hvis du har gjort jobben, kan du sette deg ned foran kameraet og være til stede i samtalen i stedet for å lete etter neste spørsmål. Det merkes på kvaliteten i svarene.