Slik pakker du kamerabagen for en feltdag: en praktisk veiledning

Når jeg underviser i bærbart kamerautstyr, ber jeg alltid deltakerne starte på et blankt ark og skrive ned hva dagen skal lage. Ett intervju på en brygge, tre spørsmål og litt bildedekning? Da trenger du et annet sett enn om du skal filme to personer inne i et bakrom. Utstyrslisten kommer først etter at du vet hvor lenge du skal stå, hvor langt du må gå og om du er alene.

Skriv oppdraget i to setninger. Den første sier hva klippet skal vise, den andre sier hvor og hvor lenge du får tilgang. Disse to setningene avgjør nesten alt du pakker. En kort tilgang betyr at du må rigge raskt, og da er det ofte bedre å droppe ett ekstra stykke utstyr enn å bruke ti minutter på å få det på plass.

Mange nybegynnere pakker etter frykt: tenk om jeg trenger det. Resultatet er en tung sekk som gjør deg trett før første opptak. Pakk heller etter hva du faktisk har bruk for, og la én liten pose stå igjen for det du kan klare deg uten.

• Skriv oppdraget i to setninger før du åpner bagen
• Noter hvor langt du må gå med utstyret
• Avgjør om du er alene eller har hjelp

Kameraet pakkes sist i bunnen av tankene, men først i rekkefølge når du står på stedet. Legg kamerahuset med objektivet montert i det mest polstrede rommet, så du kan løfte det rett opp og være klar. Batteriene lades kvelden før, og jeg tar alltid med minst ett fulladet reservebatteri i en lomme jeg kan nå uten å åpne hele sekken.

Minnekort er det mest undervurderte. Ha to kort, formater dem hjemme, og legg dem i en liten boks med lokk så de ikke havner løst i bunnen. Et tomt kort mangler ingen opptak, men et fullt kort midt i et intervju stopper alt. Jeg merker de brukte kortene med en liten lapp, så jeg aldri blander dem.

Rens linsen før du går. En liten mikrofiberklut i jakkelommen koster ingenting, og høsten er full av fukt og duggdråper. Kom også ihu en liten lukket pose til kluten, slik at den ikke samler sand og grus fra bagen og lager striper når du tørker over glasset.

• Ett fulladet reservebatteri innen rekkevidde
• To formaterte minnekort i en liten boks
• Mikrofiberklut i lomme, ikke i bunnen av sekken

Et stabilt stativ er verdt noe, men et stativ som blir stående igjen i bilen er verdt ingenting. Velg et som er lett nok til at du kan bære det over skulderen i en halv time uten å bli sur. Sjekk at hodet beveger seg jevnt, og at planken eller festeplaten sitter fast uten å glippe når du vipper kameraet.

Før du drar, test stativet hjemme. Sett det opp tre ganger på rad og ta tiden. Hvis det tar over to minutter, er det for fiklete for feltarbeid, uansett hvor godt det måler seg på papiret. Jeg ber deltakerne øve med lukkede øyne i begynnelsen, bare for å kjenne hvor spakene og låsene sitter.

Ute på lokasjon plasserer du bena litt bredere enn du tror er nødvendig, særlig på brygger, grus og vått gress. Hold den ene hånden på stativet mens du justerer høyden, og lås alltid før du slipper. Høsten bringer vind, og et kamera som tipper koster mer enn en times forsinkelse.

• Test oppsetting og nedpakking hjemme med klokke
• Bredere bein på glatt eller ujevnt underlag
• Lås alltid før du slipper stativet

Belysning trenger ikke være komplisert. Et lite, oppladbart LED-panel med justerbar styrke gir deg nok til å løfte ansiktet når dagslyset er flatt eller kommer fra feil side. I midtre høst er lyset lavt og gult, og et panel kan ta vekk de hardeste skyggene uten at det blir synlig kunstig.

Plasser lyset litt til siden og over øyehøyde, og still det svakere enn du tror. Hvis den du intervjuer myser eller ser ned, er lyset for sterkt eller for nært. Jeg ber alltid kursdeltakerne ta en testtagning og se på ansiktet i kameraets skjerm, ikke bare på bildet som helhet.

Husk batteritiden til lyset også. Et panel som dør etter tjue minutter hjelper lite på et intervju som tar førti. Ta med en liten ladeblokk, eller velg et panel der du kan bytte batteri. Og pakk ledningen i en egen pose så den ikke vikler seg rundt alt annet.

• Lyset litt til siden og over øyehøyde
• Still styrken lavere enn første instinkt
• Sjekk batteritiden mot lengden på intervjuet

Selve pakkingen har en rekkefølge jeg anbefaler. Det tyngste legges nærmest ryggen, ofte stativet eller lyset, mens det du trenger først legges øverst. Kamera og mikrofon skal kunne tas ut uten at du må tømme noe annet. Sett små ting i merkede poser slik at fingrene finner dem uten å se.

Lag en fast sjekkliste og la den ligge i bagen. Gå gjennom den både når du pakker og når du pakker ned etter opptaket. Det siste punktet er det viktigste: tell at alt som kom ut også går inn igjen. Mange mister utstyr i hastverket når intervjuet er over og alle skal videre.

Etter hver feltdag tømmer du bagen helt hjemme, tørker av utstyret og setter batteriene til lading. Det tar ti minutter, men du slipper å starte neste dag med et halvdødt batteri og sand i objektivdekselet. Små vaner er det som skiller et rolig opptak fra et kaotisk.

• Tungt nær ryggen, det du trenger først øverst
• Sjekkliste som ligger i bagen hele tiden
• Tell utstyret når du pakker ned

Til slutt: ingen annen kan fortelle deg nøyaktig hva som passer i din sekk. Start med det minste settet som gir deg et brukbart opptak, og legg til bare det du savner etter en reell feltdag. Skriv ned hva du brukte og hva som ble liggende urørt. Etter tre turer har du en liste som er din egen.

På kursene lar vi deltakerne pakke, gå en kort runde og rigge opp på en lokasjon i nærheten. Da kjenner du vekten og ser hvor det butter. Vi diskuterer valgene sammen, og du får se hvordan andre løser det samme oppdraget med et annet sett.

Det er ikke antall gjenstander som gjør et opptak godt, men at du har kontroll på dem du har. En pakke du kjenner utenat lar deg bruke oppmerksomheten på personen foran kameraet, og det er der selve reportasjen oppstår.

• Start smått og legg til etter reelle feltdager
• Noter hva som ble brukt og hva som lå urørt
• Øv på rigging på en lokasjon i nærheten