Å pakke for mye, eller for lite
Den første feilen skjer før du har forlatt døren. Mange nybegynnere pakker alt de eier, og ender opp med en ryggsekk som er så tung at de slutter å flytte seg på stedet. Andre pakker minimalt og oppdager på lokasjon at de mangler en ekstra batteripakke eller et minnekort. Begge deler gir dårligere bilder, fordi tretthet og improvisasjon går utover valgene dine.
På kursene ber jeg deltakerne skrive en pakkeliste til hver oppdrag, ut fra intervjuet de skal gjøre. Et rolig intervju innendørs krever noe annet enn en reportasje på en kai. Listen tvinger deg til å tenke gjennom hva som faktisk brukes, og hva som bare føles trygt å ha med.
Jeg anbefaler å dele utstyret i to: det du må ha, og det du kan ha. Det første ligger øverst i sekken og er sjekket kvelden før. Det andre pakkes bare hvis plassen og vekten tillater det.
- Kamera, ladet batteri og ekstra batteri
- Minnekort med nok plass, formatert på forhånd
- Stativ med hode du har prøvd før
- Enkel lyskilde som er lett å bære
Stativet som blir stående i sekken
En svært vanlig feil er å la stativet bli igjen fordi det virker tungvint. Resultatet er håndholdte opptak som vingler, særlig i intervjuer som varer i flere minutter. Et rystende bilde er sjelden noe du kan redde i klippingen, og seeren merker det raskt selv om hun ikke kan forklare hvorfor bildet virker urolig.
Løsningen er å velge et stativ du faktisk orker å bære, og å øve på å sette det opp uten å se på det. Vi trener på dette i felt: hvor lang tid bruker du, og kan du stille inn høyden på intervjuobjektets øyenhøyde uten å famle? Det er ofte tiden som avgjør om stativet blir brukt.
Husk også at stativet ikke bare gir ro, men også komposisjon. Når kameraet står fast, kan du stille deg ved siden av det og snakke med den du intervjuer, i stedet for å skjule deg bak søkeren hele tiden.
Å stole på at lyset ordner seg
Mange tenker at moderne kameraer klarer seg i alt slags lys. Det stemmer til en viss grad, men ansikter i motlys blir mørke silhuetter, og blandet lys fra vindu og lampe gir farger som er vanskelige å rette opp senere. Feilen er å oppdage dette først når du ser opptaket hjemme.
En liten, enkel lyskilde som er lett å ha med seg, kan gjøre mye. Like viktig er plasseringen av intervjuobjektet: snu henne slik at dagslyset kommer fra siden eller forfra, ikke bakfra. Det tar ti sekunder å flytte en stol og sparer deg for mye irritasjon.
Test bildet på kameraets skjerm før du begynner å spørre. Se på hudtoner, på bakgrunnen og på om noe i bildet lyser sterkere enn ansiktet. Et par korrigeringer før opptak er alltid enklere enn å redde materialet etterpå.
Å ikke kjenne utstyret før dagen det gjelder
Den kanskje dyreste feilen er å bruke et nytt kamera første gang på selve oppdraget. Menyene er ukjente, og du leter etter innstillinger mens intervjuobjektet venter. Spenningen forsvinner fra samtalen, og det du får på opptak, er en usikker stemning.
Jeg ber deltakerne om å gjøre en tørrøvelse hjemme: sett opp utstyret, ta opp to minutter, spill det av og se hva som ble bra og dårlig. Dette gjøres gjerne flere ganger, helst i ulike rom og ved ulike tider på døgnet, slik at du får erfaring med hvordan kameraet oppfører seg.
Lær deg også å sjekke de enkle tingene automatisk: batterinivå, minnekort, fokus og lydmåler. En fast rutine på ett minutt før hvert opptak fanger opp de fleste småfeil. Etter noen runder gjør du det uten å tenke over det.
- Slå på kamera og kontroller batteri og kort
- Sjekk fokus på øynene, ikke bakgrunnen
- Se på lydmåleren med hodetelefoner på
Å glemme at utstyret også skal være diskret
Feltintervjuer skjer ofte på steder der folk ikke er vant til kamera. Et stort oppsett med mange kabler og lysstativ kan gjøre den du intervjuer stiv i kroppen. Feilen er å tenke at mer utstyr gir bedre bilder, uten å regne med hva det gjør med stemningen rundt samtalen.
Bærbart utstyr er nettopp tenkt for dette. Et lite kamera på stativ og en enkel lyskilde gjør at du kan være ferdig oppsatt i løpet av få minutter, og at den du møter, rekker å slappe av. Bruk noen minutter på å prate før du starter opptaket, og la henne se hva du gjør.
Forklar kort hva kameraet fanger, og hvor lenge intervjuet vil vare. Det virker beroligende, og du får mer naturlige svar. Utstyret skal støtte samtalen, ikke stå i veien for den.
Å ikke sikre materialet etter opptaket
Når intervjuet er ferdig, er mange raske med å pakke ned og gå. Men kontrollen etter opptak er like viktig som den før. Spill av noen sekunder av klippet på stedet, slik at du vet at både bilde og lyd faktisk er lagret. Å oppdage en tom fil dagen etter er en dyr lærdom.
Jeg anbefaler å kopiere filene til to steder så snart du kommer hjem, og å gi dem navn som sier noe om innhold og dato. Det gjør klippearbeidet enklere, særlig når du jobber med flere intervjuer og supplerende opptak til samme reportasje.
Til slutt: skriv noen linjer om hva som gikk bra og hva du vil gjøre annerledes neste gang. Slike notater blir en personlig sjekkliste over tid, og de gjør deg bedre enn noen enkeltstående råd.
De fleste feilene med bærbart kamerautstyr handler ikke om dyrt utstyr, men om rutiner. Pakk ut fra oppdraget, bruk stativet, tenk på lyset og kjenn kameraet før du trenger det. Sørg også for at utstyret ikke tar over samtalen, og kontroller opptaket før du drar. Med litt øvelse blir dette vaner som gir rolige, tydelige bilder uten at du må tenke over det hver gang du er ute i felt.